2.Mos. 20:12
Du skal hedre din far og din mor,
så det går deg godt og du får leve lenge i landet.
Ja, i dag kommer jeg til å si mye upopulært. Jeg
kommer ti å tråkke i salaten.
Jeg leste igjennom et par katekismer som tok for seg
dette budet: Luthers store katekisme fra 1500tallet og Thomas Watsons utlegging av Westminster Catechism
fra slutten av 1600tallet.
For å begynne med Luthers lille katekisme, forklarer
han budet på denne måten:
” Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke
setter oss opp mot foreldrene våre eller andre som Gud har satt over oss, men
viser dem ære, elsker og lyder dem.”
Den store katekismen er på rundt 10 A4 sider – og han
går nøye inn å hva som ligger i dette ’å hedre sin far og sin mor’. Første
halvdel handler om å vise respekt for foreldre og den autoriteten som er gitt
dem, den andre halvdelen dreier seg om andre personer som har autoritet i samfunnet.
Jeg skal bare forholde meg til
foreldre i denne lille andakten.
Vi har alle en far og en mor.
De er mennesker som har et naturlig ansvar for oss.
Det er i seg selv en ære å være far og være mor. Det er Guds vilje i dette
budet at vi som barn skal vise heder og ære til disse menneskene som er våre
foreldre.
Luther forklarer at vi skal vise heder ved at vi
adlyder våre foreldre, at vi gir dem
rett når vi har konflikter, at vi gir oss og følger deres råd.
Blir
du provosert nå? Vil du protestere?
Tenker du kanskje: mine foreldre bryr seg katten ikke
om meg! De kjenner meg ikke; de forstår meg ikke! Jeg vil ikke ljuge og si noe
godt om dem!
Eller du tenker: Jeg kjenner ikke faren min. Come on:
hvorfor skal han ha ros og heder!? Han har ikke vært der for meg eller for
mamma!
Eller: Mine foreldre, de lar meg gjøre som jeg vil,
de. De er ikke noen autoritet for meg. De liker best at jeg tar mine egne
avgjørelser.
Selv Luther – på 1500tallet – visste at foreldre kan
være” uverdige, fattige,
svakelige og mangelfulle,” Men – sier han videre: de er fortsatt dine
foreldre.
Det
er Gud som har gitt dette budet i sin visdom:
Du skal hedre din far og din mor – ikke fordi de er suverene og uten feil – men
fordi du selv skal få det godt
i livet. ” Så det går deg godt og du får leve lenge i landet”
Å vise respekt og ære til sine foreldre, på tross av
om de fortjener det eller ei – har en iboende velsignelse for den som gir
foreldrene slik oppmerksomhet.
Om å lyde dem – ja, det er ikke populært, for vi hører
stadig i disse dager at en må bryte fri fra alle slike hemninger – men la oss
se litt nærmere på det:
Om jeg skal lyde min far, betyr det at han
må også vise vei. Han får utfordringen til å forsøke å finne gode
løsninger for meg. Han må tenke på hva som er til beste for hele familien
sin.
Om du som et barn – nå som en ungdom – fikk forholde
deg klart til en veiledning av din egen far og mor, så har du noe å gripe
fatt i. For noen blir det noe å kjempe imot – for å komme til
sannhets erkjennelse om hvem man selv er. For andre blir det som hjelp til å
bære ansvar i livet, og de trenger ikke streve med opposisjon. I begge
tilfeller er foreldrenes autoritet til gagn for oss.
I begge tilfelle vil vi se at en dypere respekt
mellom barn og foreldre får vokse fram over tid.
Sitter
du enda med uro i deg?
Hva om du kjenner på trass og bitterhet overfor det
en far eller en mor har gjort som har såret deg dypt? Og her kommer jeg å
snakker om at Gud vil du skal gi ære og heder til den personen!? Aldri!
Det er til å gråte over. Har ikke Gud skjønt at dette
er urimelig?
Å, jo, mine unge venner, han kjenner dine innerste
tanker og følelser.
Men han har også en løsning.
Nøkkelen til å forstå Gud ligger i dette: ”du skal
elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av all din kraft.
Og: du skal elske din neste som deg selv.” Luther sier i katekismen sin foran
hver forklaring av budene: ”Vi skal
frykte og elske Gud, ”
Når vi har utgangspunktet for hele livet har
gudsfrykt og kjærlighet til Gud, vil han hjelpe oss med tilgivelse; for i
den er det helsebot for enhver.
Poenget jeg vil nevne er at
Dette budet er gitt av Gud, i hans visdom, og dermed
er det et godt bud.
Poenget med å elske og ære foreldre er at du selv
skal få en indre ro og et godt og trygt liv. Det er Guds løfte. Han bryr seg
virkelig om oss.
Så la oss minne hverandre om denne leveregelen fra
Gud:
Du skal hedre din far og din mor,
så det går deg godt og du får leve lenge i landet.
