tirsdag 7. august 2018

My Voice Is Not Silent



My voice is not silent. No, I voice it more than ever. It is my audience that has changed.
I pray.
I come to the risen Christ, the ruler of heaven and earth. I come to the triune God, the only God - from eterity and to the end of ages - huddling under the protective wings of the one who covers me: Christ Jesus.

Ora et labora, said the monks of old. I pray as I work. My chores are also a voice; they speak. I mumble prayers about all things, as they come to mind. Pray without ceasing, says Paul. I guess I do; prayer is not a chore to remeber. It is like breathing. It comes, it is part of the daily life. 

At times I go to the little chapel, which my husband lovingly calls St. Anne’s Chapel, and I use a prayer book from the Greek Orthodox tradition. These prayers help me to be humble, to focus on the greatness of God and his mercy, to not take my forgiveness for granted, but to examine myself and come before the King of Kings with my own confessions. I am led in praise and adoration of the only liberator: the risen Christ.
I have a lot to say to Him - and believe me: I fuss and complain. I urge Him to deal with impossible people and situations, to renew my local world in the faith… and he listens.

I know that this little hut on the property is the mightiest house around here, the place of true power and influence. I entreat God for my friends, for all the people love. May He guide us and guard us. May He live in and and through us. May His name be great among us.

Sometimes I have a companion in this little prayer house. We sing together. We read some from thr Bible. We pray.
Most of the times when we pray together, it happens in the living rooms, the kitchen, on the brink of bedtime - any room, any time - 

God’s Holy Spirit has worked on my heart for a long time to call me into prayer. Well, as I Christian, I always prayed, at least from time to time, but I thought I had something to say to my fellow human beings, and I can be rather opinionated. However, I realized that my utterings were like soap bubbles in the wind. Perhaps someone liked them, but in the end they simply wore out, burst and became insignificant. My public statements would not change much. 

I suppose it hurt my little ego to realize that I was not partiularly powerful, that my statements and opining did not make much of an impact. But that is not why I stopped. I can still say whatever I think is important; no one stops me. God is not putting any tape over my mouth to gag me. The thing is, that if I really care, if I really wish to see change in people’s lives, in our community, in our country, I run to the One who has the power to make such changes, and He has the wisdom to do it right. 

I believe in the Father, the Son and the Holy Spirit - One God. 
Through prayer he changes my heart. His Holy Spirit works in his own gentle ways, using the Word of God, containing the testimonies of God revealing himself to people through different times and places, the teachings of his apostles and the direct revelation of Himself in the person of Jesus Christ. 

Now, if God can change a heart like mine, there is hope for anyone;)

If anyone gets the impression that I now am this quiet, humbly smiling saint, I must disappoint you. There are times to speak, to be direct, to challenge, to interact. The living Christ lives in me, and if he so sees it fit, he will use  my life, my mouth, to reach others with his message. Now, this is a mystery, for I am under no spell or compulsion, but I am challenged to be willing.

As I said, my voice is not silent. 
God has called me in to his presence, to be with Him in prayer. 

So, he starts with my heart, and I know he will change others to the blessings of all. 

onsdag 16. mai 2018

Bønn: en andakt om bønn


Det vi skal dvele ved i dag er ikke noe revolusjonerende nytt, men det er revolusjonerende! Det er noe jeg vet Gud har lagt inn over meg, og det er et kall. Dette kallet er ikke bare mitt, men vårt.

Hva jeg sier i det offentlige rom, har egentlig ikke så stor virkning, men det å komme inn for Guds ansikt, å snakke med Gud , det vil ha stor virkning. Det kan flytte fjell; det kan åpnedører hvor vi ikke ser noen løsning.

I disse dager, hvor vi er ravende rike og samtidig farlig fattige, er det viktigste vi kan gjøre å komme fram for Guds ansikt. Vi må vite hvem Han er og hvem vi er, og gi Ham heder og ære for at Han er Gud, den evige. Den tre-enige Gud er Konge.
Han er stor.
Han er den største.
Han er mektig.
Han er den mektigste.
Han er rettferdig og kjærlig, og i Kristus har han åpnet veien for enhver av oss til å komme nær ham, og få leve i hans nærhet, få kjenne Guds kraft igjennom vår egen hverdag.

For det jeg skal snakke om er bønn.
Jeg har en liten bønnebok fra den Gresk-ortodokse kirken, og den er jeg veldig glad i. De gamle bønnene utfordrer meg til ydmykhet, for jeg ser hvor stor Gud er og hvor liten jeg er.

 Så la oss nå i alle fall innledningsvis komme inn for Guds trone sammen:
I Faderen, Sønnen og Den hellige Ånds navn: Ære være deg, vår Gud! Ære være deg!

[Pris ham, den hellige!]:
Vi priser og lover deg, Universets Konge , Vår Far i himmelen,
La ditt navn holdes hellig!
La ditt rike komme!
La din vilje skje på jorden så som i himmelen!

[Syndserkjennelse, bønn om nåde!]
Vær oss nådig, Gud , vær oss syndere nådig!
Rens oss fra all urenhet…
Uten at du renser oss, Herre, kan vi ikke bli rene.
Tilgi oss! vi synder i tanker  og i ord, og i det vi gjør og det vi ikke vil gjøre...For Jesu Kristi skyld, tilgi oss og rens oss, så vi kan komme med frimodighet fram for deg.

[Be for familien, andre kristne (menigheten): for forsamlingen her og nå,
    Paulus brev: Jeg ber for dere kristne…
        La oss be om at vi forblir trofaste mot Guds ord

[Be for alt vi har på hjertet]:…( stille bønn) og at Gud vil sende sine arbeidere ut i sin vingård
Takk og lov – for Guds frelse, hans omsorg og godhet, for alt!

Jeg sa innledningsvis at vi er skrekkelig rike og farlig fattige – for vi har det v trenger til vårt daglige brød. Det er så lett å ta det for gitt, at vi har krav på det, at vi fortjener det. Vi glemmer fort at det er en Guds gave, og at han gir sine gaver i sin nåde.
Du kan ikke tjene både Gud og Mammon, advarte Jesus, for vi kan ikke tjene to Herrer.

Og så farlig fattige? Vi er farlig fattige når vi mister avhengigheten av Gud, når vi tror vi greier livet uten Ham. ”Uten meg kan dere intet gjøre,’ sier Jesus.
- Fattige på mot, kraft,
- fattige på sannhet (våge å stå for sannhet),
- fattige på kjærlighet (i toleransens navn. Jesus sa ikke tolerer din neste; han sa: elsk din neste. Han sa ikke tolerer din fiende, men elsk din fiende…
 - fattige på vilje til å stå for Guds ords sannhet, Fattige på evne til å skjelne mellom det mennesker vil og det Gud vil…

Vi har ikke, fordi vi ikke ber, sier Jesus

Derfor vil jeg oppfordre en og enhver av oss til å søke Guds ansikt. Det er den skapende Gud vi har å gjøre med.
Ja, la oss bli totalt avhengige av Gud i alt vi gjør… Vær på vakt mot at vaner og former tar over, at egen administrasjon blir løsningen, og vår bønn blir som å strø litt velsignelse på det vi har fått  til. La oss våge å stole på at Gud vet hva han gjør - i oss, med oss, gjennom oss og rundt oss. Hans vilje , Hans prioriteringer skal skje.

Erfaring fra Navigatørene - "Guds Ord" var et tema jeg hadde fåt t å undervise om. Jeg strevde veldig med forberedelser. Men jeg var jo hovedfagsstudent i kristendom; jeg måtte da kunne si noe om Guds Ord! Ja, jeg leste og skrev og lagde overhead-plansjer (dette var før Pc og ppp). Jeg kom med et manus på minst 10 sider, men jeg var enda ikke rolig til sinns. Det var bare alminnelige ting som alle visste...  Jeg hadde bare kommet til innledningen da jeg senset et sterkt nærvær i rommet. Det var som om Jesus selv kom inn gjennom den stengte døren. Jeg sto et øyeblikk i forfjamselse. Ha gjør jeg nå? Jeg så på bunken av ord foran meg; men så ble jeg litt furten og tenkte: dette kunne du vel ha forberedt meg på! Ja, vi trengte et møte med Det Levende Guds Ord. Vi navigatører var ganske flinke, skjønner du, og pedagogikken var en ledestjerne, nesten som Den Hellige Ånd. Ja, det var jo hva vi trengte. Men jeg? Jeg våget ikke å gå vekk fra notatene mine.  Jeg durte videre som en maler en kvern. Hele tiden visste jeg bedre. Dette har jeg angret på.  
   
Gud, vær oss nådig! Gud, vær oss syndere, nådig! Tilgi oss vår selvtilstrekkelighet!
Vi er flinke, og tror vi får det til; vi er flinke og vi roter det til, men ser ikke alltid det selv – Gud er nådig og tålmodig. Det er sant og visst.

Bønn i Bibelen.
Salmenes Bok er en bønnebok! En salmebok med mange bønner vi kan be sammen med salmisten. Jeg vil gjerne vi gjør det etter at jeg har bidratt med denne innledningen.

Først, la oss dvele ved noe av hva Jesus sier om bønn :

Matt 7, 7 ff Be, så skal dere få…, sier Jesus, for Gud vil gi oss sin Hellige Ånd;
og han sier også:
Matt 21, 21 f flytte fjell…Alt dere ber om i bønnene deres skal dere få, om dere ber med tro.
Matt 17, 19f  alt det to av dere her på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.

Matt6:6 ff Gå inn i ditt lønnkammer…(Fader vår)
Dette er en bønn vi alle kjenner, og noen ganger blir det kjent så alminnelig, så la oss se litt nærmere på hva Jesus lærer oss å be om:

Vår Far i Himmlen,
    vår felles far - bønn i fellesskap - ikke bare min Far, men også din Far -
    i Himmelen: ikke i meg selv, i min navle, eller i andre mennesker -
    men utenfor oss, i evigheten, videre enn universet: i det hellige, det fullkomne
La ditt navn holdes hellig!
    Hvorfor skal vi be om at Gud skal holde sitt navn hellig?
    Han er jo hellig, så hva er dette for?
    Må Du la Ditt navn holdes hellig - i oss, iblant oss, i familien vår, på arbeidsplassen vår, i lokalsamfunnet vårt, i storamfunnet...!. Vi gjør ikke dette naturlig, nei, så vi trenger Guds Ånds kraft til at hans navs holdes hellig i våre liv. Det er noe å be om! Her er det bønn om at vi lovpriser Gud for den han er: Hellig, hellig , hellig.

La ditt rike komme!
    Igjen kan vi lure på hvorfor vi skal be Gud om at Hans rike skal komme, for vi vet jo at Han styrer. Han er Gud! Hva er det Jesus mener med dette? Guds rike er det nye liv i Kristus; Guds rike er der rettferdighet og nåde hersker. Guds rike er kommet nær i Jesus Kristus - Vi ber: la Gud få herredømme i våre liv, i våre valg, i våre verdier! La Gud få herredømme i vår familie, på vårt arbeidssted, i vårt samfunn.

La din vilje skje på jorden slik som i himmelen!
Det er nok ikke vår bønn om at Gud vil la sin vilje skje, som danner grunnlaget for at hans vilje skjer - vi har ikke akkurat den autoriteten. Det er nesten komisk å tenke at vi kunne innbille oss at Gud er avhengig av oss - men Jesus kjenner oss og vet at vi kan være gjenstridige, en smule egosentriske eller selvopptatte...så han lærer oss å be Gud om Hans vilje skal skje i våre liv. Slik lærer han oss å ydmyke oss innfor den Hellige Gud, den Rettferdige Herre. For Gud er tålmodig med oss og presser seg ikke på. Han lar oss jamvel feile, når vi trassig durer i vei med egne påfunn...og oppfordrer oss i neste øyeblikk til å be: Gud, la din gode vilje skje i vår verden.

Gi oss i dag vårt daglige brød,
    Gud vet at vi trenger mat og klær, og han gir oss hva vi trenger, om vi ber ham - så ser vi også at alt vi har, er en gave. Alt vi har av gods og gull, av tid og krefter, av evner og muligheter: det er en gave fra Gud! Så kan vi lære å bli forvaltere, og dele gavene mellom oss, slik Gud vil.

Og forlat oss vår skyld, slik vi og forlater våre skyldnere

    Vi er skyldige. Vi trenger at Gud selv forlater oss gjelden, for vi kan ikke innfri den. Vi har skyld for ulike ting, og vi trenger Guds tilgivelse. Men Jesus kjenner oss godt, og han vet at det stanser ikke der: Andre står i skyld til meg, og jeg må la nåde gå for rett. Jeg må leve i tilgivelse med min neste og han med meg. Slik er vi avhengige av hverandres forlatelse. Ingen kan elske Gud og hate sin bror, sier Jakob, og det er sant. Jesus forteller om dette i en lignelse - husker du den?
    Ja, vi står i gjeld til hverandre, og vi ber Gud forlate oss vår skyld og gi oss hjelp til å forlate dem som har satt seg i gjeld til oss.
    Ofte tenker vi på gods og gull, penger, når vi snakker om gjeld og det å skylde noen noe. Jeg tror nok det ligger mer her:
    Om noen skylder å vise meg omsorg som far eller mor, men ikke har gjort det      Om en skylder å vise meg kjærlighet som ektefelle, men ikke har gjort det -
    la oss forlate dem denne skylden, slik Gud forlater oss vår egen skyld i forholdet til Ham. Vi trenger Guds tilgivelse ; slik trenger vi også å tilgi, for at ingen bitter rot skal sette seg fast i oss.   

Og la oss ikke  komme i fristelse (led oss ikke inn i fristelse)
Fristelse: hva tenker vi på?
Tror du Jesus bare tenkte på sex? Hva annet er ‘fristelse’?
Jesus ble fristet av Satan, slik vi kan lese om i Matt. Det var fatisk ikke snakk om damer, men om denne verdens rikdom, om mat, og om å sette Gud på prøve. For Jesus var det en prøvelse på hans trofasthet mot Gud.
    Men - når sant skal sies: Vi kommer jo alle i ulike fristelser, om det dreier seg om rikdom og grådighet, mat og velvære, eller andre ting. Så hva skal vi tenke om denne bønnen?
Den gamle oversettelsen hadde formen: Led oss ikke inn i fristelse...
Mange var lite komfortable med den formuleringen, for de tenkte at det høres neste ut som om Gud kan lede oss inn i fristelse, og det kan jo ikke stemme.
Je ghar tenkt litt på det der. Om vi legger trykket på ordet inn, i stedet for ‘led’, ber vi indirekte om at Gud skal hjelpe oss ut av fristelsen...
Jeg tror ikke Jesus lærer oss å be om at vi skal unngå å falle i fristelse, men når vi kommer i de situasjonene, at Gud vil hjelpe oss ut av dem. For intet menneske på denne jord kan komme utenom fristelser - for det som driver oss, er, som Paulus sier, dragninger i vår syndige natur.

Men frels oss fra det onde.
Ja, dette er en god og nyttig bønn. Gud, frels oss! Frels oss fra det onde i oss og det onde rundt oss! Frels oss, Gud!

For riket er ditt, makten og æren i all evighet.
Amen!



Lukas vitner om apostlene: Acta 1 14: Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønn

Paulus sier til Filipperne: Fil 4,4-7 Gled dere i Herren alltid
….Legg  alt dere har å be om fram for Gud i bønn og påkallelse med takk…

Og til Kolosserne: Kol. 1,3 : Vi takker alltid Gud, vår Here Jesu Kristi far, når vi ber for dere;
Kol.1,9: Helt fra den dag vi fikk høre om dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vår bønn er alt dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir.
Kol.1 10 - 14: Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som er fullt ut etter hans gode vilje. Da kan dere bære frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud. Dere skal styrkes og få kraft, av den kraft som han i sin herlighet eier, så dere alltid er utholdende og tålmodig. Og med glede skal dere takke Faderen,…

Johannes sier :1.Joh 5, 14 Og denne frimodige tillit har vi til Ham, at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje.
            v.15: Og når vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om.

--------------

Vi har alle våre gaver, og Gud gir oss styrke til å gå inn i de oppgaver han legger for oss.  Jeg kan ikke  - jeg skal ikke – mane til aktivitet, til full fart og aksjoner. Gud har lagt dette på mitt utålmodig hjerte: Be. Vær stille for Herren. Be ham sende ut arbeidere. Han vet hva han gjør. Han har ansvaret. Gud – den tre-enige Gud er Universets Konge. Han regjerer med rettferdighet og nåde. Han gir den trette kraft , og den som ingen krefter har , gir han stor styrke. Han er nær hos den som er nedbøyet ti ånden, som tar sin tilflukt til ham.

La oss komme innfor Guds trone:
Med tilbedelse
Med syndserkjennelse
Med våre bønnebegjær
Med takk!


Med tilbedelse: Gud er stor, opphøyet over alle ting.
Les Salme fra 105,1-5
Halleluja!
Takk Herren, for han er god,
          evig varer hans miskunn.
     2 Hvem kan nevne alle Herrens storverk, fortelle om det herlige han har gjort?
     3 Salige er de som tar vare på retten
          og alltid fremmer rettferd.
     4 Herre, husk meg i din nåde mot ditt folk, kom til meg med din frelse! 
     5 Da kan jeg se hvor godt det går dine utvalgte, få del i ditt folks glede
og prise meg lykkelig sammen med dine.

Med syndserkjennelse: Gud, vær meg synder nådig!
Les fra Salme 51, 3-9
 3 Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet,
          stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet! 
     4 Vask meg ren for skyld
og rens meg for min synd!
     5 For mine lovbrudd kjenner jeg,
min synd står alltid for meg.
     6 Mot deg alene har jeg syndet,
det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort. Derfor har du rett når du taler,
du er ren når du feller dom.
     7 Ja, med skyld ble jeg født,
med synd ble jeg til i mors liv.
     8 Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre, du lærer meg visdom i det skjulte.
     9 Ta bort min synd med isop, så jeg blir ren, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø.
    10 La meg få oppleve fryd og glede,
la lemmene du knuste, få juble.  
    11 Skjul ditt ansikt for mine synder,
          utslett all min skyld!
       
    12 Gud, skap i meg et rent hjerte,
gi meg en ny og stødig ånd!

Med våre bønnebegjær: be for hverandre, for ledere i forsamlingen, for helse og daglig brød, be at Gud vil sende ut arbeidere i sin vingård, at flere får komme til tro på Jesus Kristus,…alle ting kan vi komme til Gud med.
Les fra salme 36, 6-10
 6 Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene.
     7 Din rettferd er som mektige fjell,
som det store havdyp er dine dommer.
Herre, du berger både mennesker og dyr.
     8 Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud! I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly.
     9 De får nyte overfloden i ditt hus,
du lar dem drikke av din gledes bekk.
    10 For hos deg er livets kilde,i ditt lys ser vi lys.

Med takk: Takke for at Gud er vår Herre og far, for tilgivelsen, for at han tar seg av oss, at han hører bønne og svarer oss etter hans gode vilje.
Les  fra salme 111,1-5
Jeg vil takke Herren av hele mitt hjerte
i de rettskafnes råd og forsamling.
     2 Herrens gjerninger er store,
alle som elsker dem, grunner på dem.
     3 Høyt og herlig er hans verk,
hans rettferd varer til evig tid.
     4Han har skapt seg et navn ved sine under, Herren er nådig og barmhjertig.
     5 Han gir mat til dem som frykter ham, han minnes sin pakt til evig tid.

tirsdag 2. januar 2018

Secret of Sacred Art



Perhaps you think I will unveil the code to understand what it is that attracts us to the artwork, and what pull the reflections of the sacred, the things of God, has on us. Perhaps you have stared at a painting from another time and wondered with a slight confusion and uncertainty about what it really means?

Perhaps you, too, have felt like a small and rather insignificant creature in the midst of a spacious cathedral. Was it an uncomfortable reminder of your own position in the larger scope of things?

As a typical western culture thinker, I would like to start defining the words ‘sacred’ and ‘art’. Immediately another strand of my human experience protests. Why, I think to myself, why shall we limit the quest to logical categories, to clearly defined concepts, to rational cognition? Are we not more than thought?

How then, do we relate to the human expression in art, which goes beyond the earthly limitations? I wonder.

The need for meaning is apparent for many of us; yet, we have lived with theories of art, which adamantly denies the usefulness or purposefulness of any artwork. It is not created to have a function, but is in itself an end. The work of art is a product of a genius of sorts, and this genius is slightly out of touch with his or her geniality, in as far as they seem like mere media of another power. Hm. If this ‘other power’ has no message, no intent, no purpose in relations to the rest of us, then we may as well contemplate the white sheet, the unpainted canvas. So, as a result, we do see this expression at times: the book without words, a blank canvas. Naturally, these contributions to the history of art will not become classics. They were like a voice, still in their silence: a voice of nihilism, nonsense, void.

What is it about art that we treasure it? Why do we value it? It is not the precious oils, pigments, or acrylics for that matter; it is not he building materials of the built environment or the hours of labour which the creating artists put into the work.
It is the expression; we may connect. It makes us pause. As we react, we sense an intuitive response and try to make sense of it. There is something about the precious artwork that brings an intuitive sense of facing truth.

Religious art has themes from the sacred books, and in my world, that is the Bible. There are stories, there are moments in history, and these are reflected in various ways on canvas, or in interior décor of the sacred space. There are underlying theological considerations in layout of a church, of the building material, of focus and direction. Without any understanding or experience with any of this, the images are veiled in ignorance, but still, intuitively, we may sense a moment of truth. The problem is, naturally that we feel uninformed and perhaps afraid of being fooled, and we turn somewhat skeptical to this intuitive impulse. It may urge us to learn, to find out more, to seek the source of the image.
For the theologically informed, the imagery of religious art is a source of contemplation. The artwork is like a window, an icon pointing to something else. It has a function.

Sacred art is religious art within the sacred space and has a different, perhaps more practical purpose in the events that take place in the cathedral, parish church or chapel. There may be icons of former saints, symbolic artifacts like a naked cross, a crucifix or image of a lamb. The tabernacle, the cup of wine, the unleavened bread on silver plates: They may carry the contemplative reminder function for the believer who knows the meaning of these forms, but more so do they have a real connecting function. Through physical means we connect with God. Is it the artwork that has such qualities? No, nor is it the craftsmanship of any artifacts which may carry such power. We miss the point if we focus on the means. The only reality behind the connection with God is in his own promise, like Jesus himself gave us as he instituted the Eucharist. In Christ Jesus we have forgiveness of sins and a direct connection to God. 

The secret of sacred art is not really in the art itself. It is in the promises of God. Good art and fine craftsmanship may catch our attention and challenge us to face truth, either about ourselves or about God’s promises. I suppose we could call it a function, but its meaning is not the intention of the human creator. The function is not in the work of art itself. It is like a window.