Vegskille

Jeg hadde spørsmål i dag tidlig, spørsmål til Gud, om hvordan jeg skal forholde meg til mennesker rundt meg som ikke lenger bekjenner Jesus Kristus som Herre, til mennesker som med viten og vilje legger opp til et nytt budskap for kirken. Jeg har  ønsket å ha en viss dialog, ønsket å kunne bidra med noe, ønsket og bedt om at de individer jeg har kontakt med, vil la seg overbevise av Den Hellige Ånd om hva som er sant og rett. Jeg har ikke ønsket å se et brudd, rent menneskelig sett. Jeg har ikke villet stenge folk ute fra min sosiale setting. Lenge syntes jeg det var ukristelig å gjøre, for jeg hadde et håp om at de ville vende om.

Jeg leste i Johannes’ 2.brev, og der stå det ” Den som ikke holder seg til Kristi lære, men går ut over den, har ikke samfunn med Gud. Den som holder seg til læren, han har samfunn med Faderen og Sønnen. Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem, og hils ham ikke vel møtt.  For den som hilser ham, blir medskyldig i det onde han gjør.” ( 2.Joh 2,9-11)

Dette var klar tale. Johannes skriver i forbindelse med vranglære som menigheten sto overfor, en vranglære som ikke fastholder Jesus som menneske kommet i kjøtt og blod. Vi står overfor en annen vranglære: en som fornekter Jesu suverene herredømme, som fastholder mennesker i sine synder, som dreper håpet vi har for liv og fornyelse gjennom oppgjør, tilgivelse og renselse. Og hvordan skal jeg forholde meg til mennesker i mine kretser som fremmer dette? Vi har nådd en grense. Våre veier må skilles.