Bishop Kallistos Ware: How to Read the Bible

The Orthodox Church  - in this case the Russian Orthodox - has a view of reading the Word that reflects my own in many ways. I study the liturgy, partly for the sake of interpreting sacred architecture in its liturgical occasion, but I find it appealing.

http://orthodoxeurope.org/print/11/1/4.aspx

Sensus communis

Sensus communis

As I read Gadamer's discussion of the basis for the claim of validity in the humanities for being a science in its own right, he brings in the the sensus communis.

         I was just thinking about this an one form of validation for a communal agreement in a culture for something that rings true, a reflection in common experience and interpretation.

        Gadamer brings in many thinkers from antiquity to post WWII, and his reasoning for bringing in the fundamental sensus communis is of a different depth and scope than mine, but it gives me support in the need for referencing my thought to the common cultural sense.

        Further, in the life and experience of the sacred, of the encounter with God's Kingdom on earth, my focus is on the communal experience primarily - the one based in the fellowship of believers, as they meet and worship God together. The individual defines his or her understanding of the sacred based on the common perception. 

Den enes erfaring

Den enes erfaring

(Respons/assosiasjon til Gadamer: Sannhet og Metode; om begrunnelsen for åndsvitenskapene, innledende bemerkninger.)

Den enes erfaring av det hellige rom/ det sakrale rom er - som nevt tidligere, ikke en mal for ekjennesle som sådan; men - den enes erfaring, når den deles, bekjentgjøres for andre, kan bli som en ledestjerne: og vi kjenner oss igjen og tolker vår egen erfaring i lys av den andres erfaring.

Vi har en leder; vi definerer oss i henhold til lederens uttalte erfaring.

I mange tilfelle blir det etterhånden snakk om en felles erfaring, eller en felles type erfaring, som danner grunnlag for kultur, for sameksistens og forståelse.

(Kunnskap, kjennskap til hverandres verdener kan således åpne opp for fellesskapet i kulturen.)

Altså: En leder, en ledestjerne.

Dermed har den individuelle erfaring validitet - i det øyeblikk den deles.

Om det hellige rom

Velkommen til et eget rom for tanker, tro og det vakre.
"Sacred Space and Time" er et uttrykk som angir en sakral virkelighet.

Jeg er for tiden opptatt av sakral arkitektur, av språk, mening, tro og liv, sannhet, tenkning, estetikk...
Jeg vandrer i filosofenes labyrinter, med et godt tak i Guds hånd, så jeg ikke går meg vill. Jeg tror på en dynamisk, virkekraftig Gud som Bibelens bøker vitner om. Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre... Og jeg tror på Den Hellige Ånd.
Mitt utgangspunkt for tenkingen er enkel: Gud er.
Sannhet - Hva innebærer  begrepet 'sannhet'? Jeg kan begynne med begrensende ord som:  kunnskap, viten, visdom, innsikt, erkjennelse... hvordan definerer vi 'åndsvitenskap'? Hvilke kriterier har jeg for å snakke om at jeg kan vite noe om tro og tolkning? Hvordan kan vi arbeide 'vitenskapelig'... hvilke metoder har vi som fungerer for åndsvitenskapene? Jeg pusler med arbeider av Gadamer, Vanhooser, Platinga...og snart Nicholas Woltersdorff...og i den menneskelige dimensjon stirrer jeg Emanuel Levinas inn i øynene.

Jeg tenker som så at for å legge til rette for en tolkning ev det sakrale rom, trenger vi noen håndgripelige redskaper som kan definere våre begrensninger, våre nedslagsfelt i hva vi kan si noe om; for den subjektive opplevelsen er vanskelig å sette i system - såfremt den ikke kan klassifiseres for intersubjektiv, og bli et uttrykk for kulturell reaksjon av noe slag.