"The
variations of the colour blue, and any colour that has a defining
tint of blue, are most beautiful." "My
favourite colour is blue."
Ja, hva slags dybde ligger
det i et utsagn som dette?
Det er en smaksdom, en
personlig estetisk smaksdom. Den kan gjøres allmenn med visse
modifikasjoner: "farger er vakre". For alle som kan si seg
enige i at fargen blå er vakker, blir det et felles utsagn, som er
en felles estetisk smaksdom. Poenget er til dels at det finnes noe
felles og allment. Om dette er kulturavhenging, er et
tolknings-spørsmål, og det er ikke urimelig om det er slik. Det kan
definere en tradisjon og en videre kultur. Den subjektive smaksdom
blir ikke stående alene, men har sin naturlige sammenheng. Idet den
deles, blir den allment kjent, og den kan bli gjenstand for
fellesskap eller kontrast. Uansett står den i en sammenheng.
Gadamer refererer en del
til Kant og hans forståelse av dømmekraften i den estestiske
smaksdom. Det som interesserer meg i denne sammenhengen er nettopp
det allmenne. Jeg tenker naturlig nok på tolkninger av sakral
arkitektur, og søker å finne det felles-menneskelige, det allmenne
innefor den kristne kulturkrets.
I forlengelsen av forsøket
på en viss avgrensning av meningen i begrepet 'sakralt', kommer også
funderinger om triaden 'det gode, det sanne og det skjønne'. Disse
tre kan sees i forhold til hverandre og være med på å avgrense og
definere hverandre.
At denne triaden har vært
gjenstand for visse angrep, er ikke så vesentlig. Den kan forsatt
forsvares; men det avhenger av hvordan vi forstår f.eks 'det sanne'.
Det er for snevert å avgrense sannhet til 'det som gjengir
virkeligheten', som om det materielle er alt som kan bevitne sannhet;
eller at det vi kan vite noe om empirisk er alt som rommer hva som er
sant.
Sett sammen med det gode og
det skjønne, sprenger sannhetsbegrepet grensene for det
rasjonelle,og trer inn i sansenes verden, i etikkens goder, og like
inn i metafysikkens udefinerbare sfærer. Der er Gud: den sanne, den
gode og den skjønne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar