I henhold
til historisk-kritiske metoder i
tekst-tolkning og en dose dekonstruksjon, kan jeg faktisk ta enhver tekst med positivt meningsinnhold
(teori, utsagn, hypoteser med underbygning og konklusjon; egentlig alt som
uttrykker mening) og anvende kritisk metode, og utfallet kan bli katastrofalt
for tekstens intensjon.
Jeg kan
ta en nåtidig tekst; utdrag av en lærebok, eller et avisinnlegg.
Jeg
gjorde dette eksperimentet en gang på en klasse ved UC (University of
Cincinnati), og studentene ble frustrerte og etterhvert antipatiske.
”Dette
går da ikke an!
Dette
ødelegger teksten.
Dette
representerer ikke forfatteren.
Dette er
noe tull.
Dette
undergraver alt det som teksten intenderer.”
Yes.
Hva er
den historiske kontekst?
Hva sier
teksten positivt?
Hva er
negasjonen av det den hevder?
Er
negasjonen like sann som det positive utsagnet?
Hva sier
teksten ikke noe om/ tier den om?
Hva kunne
den sagt noe om, men valgte å ikke belyse?
Teksten
har oppgitt en forfatter, men hvilke trender ligger til grunn i teksten?
Er
teksten sammensatt av ulike kilder?
Hvilke
kilder kan vi identifisere?
Idestrømninger
Psykologiske aspekter
Undertrykte meninger
Sublimering
Analyse av ordbruk
Primære og sekundære ord
Hvilke ord som er
utelatt (hensiktsmessig utelatelse)
Hvilke ord og uttrykk er
ambivalente/uttrykker motsetninger
Hvordan motsier teksten
seg selv?
Redaksjon
er sannsynliggjort:
Hva kan
vi finne av mening fra den antatte opprinnelige teksten?
Hva er
meningen i den redigerte teksten – med tolkning?
Hva sier
den redigerte teksten intet om?
Dette er
ikke en fullstendig liste av det en jobber med i dekonstruksjon og kritisk analyse,
men det gir et inntrykk av hvordan man kan forholde seg til en tekst – og alt
etter hvor god argumenteringen er for å endre tekstens innhold, faller
troverdigheten av innholdet i den opprinnelige teksten.
Det er
fullt mulig å hevde at en tekst er en tekst og det innhold den bærer er
meningsfullt uavhengig av historiske kontekster eller av indre oppbygning,
eller av bevisste valg i ord og holdning. Det er ikke strukturen som er
vesentlig, men selve ideinnholdet. Det må ikke nødvendigvis sees i sin historiske
kontekst, dersom det ikke er avgjørende for en forståelse av teksten at den
historiske konteksten forklares. Og selv om det kan gi mening å legge fram for dagens leser/lytter det idematerialet som
samtiden måtte evt. forholde seg til, betyr det ikke at en tekst låses i
historien. Det betyr heller ikke at en tekst ikke har idemessig validitet for
nåtiden.
Poenget er altså ikke å primært undergrave tekster. Poenget er å forholde seg til
livserfaringen og sannhetsverdiene i det som uttrykkes. Fordi vi er mennesker
som uttrykker og mennesker som leser/lytter, vil det være grobunn for
forståelse. Vi er ikke space aliens i forhold il jordboere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar