Frukt og grønnsaker

Om du tenker at dette har med helsekost å gjøre, må jeg  skuffe. Jeg skriver om å være en frukt eller en grønnsak.

Mitt liv som kristen, er det en frukt, en naturlig følge av at jeg får min livskraft og mulighet til å vokse og modnes i forholdet til Kristus? Eller er jeg en grønnsak – og her er metaforen en annen: eksisterer jeg alene på at livet opprettholdes kunstig, av stimuli utenfra, og jeg selv har intet bidrag?

Hva betyr det egentlig dette: å leve som kristen? Hvilke konsekvenser får det for valg, verdier, holdninger, og det jeg fyller dagene med? Det som kjennetegner en kristen er bekjennelsen at Jesus Kristus er Herre. Hva betyr så det?

Paulus uttrykker det slik i 12. kapitel av brevet til Romerne:  ”La dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne”.

Det er en inaktiv holdning i dette, samtidig som det ikke er uten ansvar. Den inaktive formuleringen indikerer at det er en annen aktiv agent: Guds Hellige Ånd.

Samtidig ser vi noe av dynamikken i dette levende forhodet. Som individ er jeg ansvarlig overfor Gud i hva jeg også velger å la meg prege av. Det er en stadig oppfordring til å skjelne mellom det som er det gode, det som er til Guds behag, og det som bryter ned. Det er dermed en oppmoding til enhver av oss som kristne å ta oppgjør med ideologier og tankemønstre vi mer eller mindre bevisst har overtatt som en del av den kulturen vi har vokst opp i. Det er altfor lett å tenke at slik jeg tenker og lever er ’kristent’ fordi vi har hatt kristne tradisjoner i norsk historie. Det ligger videre et ansvar overfor Gud i hvordan vi bruker tid, krefter og midler. Det er ikke likegyldig hvordan jeg lever.

I studietiden var jeg med i et kristent fellesskap, Guds Fred,  hvor vi hadde en rekke bibeltimer med en kar som het Bjørn Dammann. Det er mange år siden, men de har satt varige spor i meg. Prinsippet var nettopp dette: alt jeg har og er, tilhører Herren, og jeg er en forvalter av min tid, mine krefter og mine penger.  Det var en stadig utfordring til å be over og tenke igjennom prioriteringer og verdier.

             

For noe år tilbake kom jeg over en bok av John Piper, Don’t Waste Your Life, og han kom med et eksempel som jeg festet meg ved. Et kristent ektepar nådde pensjonsalder og flyttet til Florida, og de koste seg med å spille golf og vandre langs stranden og samle på skjell. - Hva vil de vise fram for Gud når de står for hans trone? spurte han retorisk, og foreslo: Se, her, Gud, se på skjellene mine!

Poenget er naturligvis ikke det at det er ukristelig å spille golf eller koser seg og rusle langs stranden og finne skjell. Poenget er et spørsmål om hvilke konsekvenser det for  enhver av oss at Jesus Kristus er Herre. Pipers poeng med illustrasjonen var å spørre: Som kristen, lever du for deg selv, innhyllet i hedonisme?

Hva styrer mine valg? Er det jeg, i form av å tenke at jeg må ta på meg arbeid og ansvar på vegne av Gud? Hva betyr det da å bekjenne at Jesus er Herre, og ikke jeg selv?

Paulus underviser menighetene i sin samtid, og han legger ut om hvordan vi er nye skapninger i Kristus. Det får konsekvenser  for sinnelaget.

Vi har fått Den Hellige Ånd som skal veilede oss til sannheten om Kristus og Gud. Alene i Den Hellige Ånd kan vi si: Jesus Kristus er Herre.

Er Jesus Herre, så er jeg en tjener. Er Jesus Herre, har han ansvar for meg. Han vil kjempe for meg som en konge. Er Jesus Herre, vil han lede meg til ’vann der jeg finner hvile’, som en god hyrde.

Dette unike fellesskapet er et levende, autentisk forhold, basert i kjærlighet og frihet. ”Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.”

Frukt: God frukt, frukt som modnes – og den skal ‘spises’, dvs. anvendes, i overført betydning. Dette er mer liv laga enn å være som en dvask og livløs ‘grønnsak’ med den mening at en holdes kunstig i live og har intet å gi.