Vår generasjon har problemer med å fatte hvordan vi skal forstå og forholde oss til ordet sannhet.
Sannhet har vært definert bl.a. som "noe som svarer til virkeligheten". Det problematiseres igjen ved å stille seg skeptisk til ordet virkelighet.
Din sannhet er ikke min sannhet for din virkelighetsoppfatning er ikke min virkelighetsoppfatning... Og slik skaper vi underlige relative, ensomme øyer i hav av virkelighet.
Sant å si tror jeg det kan ha noen med hvordan sannhet og virkelighet fungerer i henhold til hverandre sosialt og etisk. Vi vil ikke vite av en moral som begrenser selvtilfredsstillelse. Vi vil ikke vite at det vi gjør, er galt.
"Å se sannheten i øynene", er et uttrykk for å innrømme noe, for å godta en sannhet som er ubehagelig. Sannhet og ærlighet er beslektet. De bygger opp om hverandre. "Å komme til sannhets erkjennelse", er også å innrømme at en har tatt feil, eller en har gjort feil.
Språket vårt har mange referanser til hvordan sannhet fungerer. Vi har kanhende til dels en intuitiv forståelse av sannhet, men den må justeres - og en nyttig og nødvendig kilde til justering er Gud og hans ord. Vi trenger en norm som er utenfor oss selv.
" Du skal ikke vitne falskt mot din neste" står det i De ti bud. Vi leser dette og forstår: du skal ikke lyve.
Løgn er sannhetens motstykke. "Løgn kommer i mange former", sa min mor, "svart løgn, hvit løgn, og statistikk!" Det er mye sant i det, men løgn er også halvsannheter, fordreide sannheter, manipulering, og mer av det slaget.
Siden 'sannhet' ble relativ, og den form for subjektiv relativisme som serveres, blir alle normer irrelevante for hvordan vi forventer å fungere i et samfunn. Hvordan kan vi leve med en flytende grense på hva som er godt eller ondt, hva som er rett eller galt?
Siden løgnen bærer preg av sannhet, hvordan kan vi stole på det vi ser og hører?
Vi har blitt vant til benevnelsen 'fake news', hvor nyheter blir fabrikkert, eller påstått fabrikkert. Nyheter er noe for seg selv i disse dager, for journalistene er ikke lenger ute etter å gi opplysninger slik at folk kan danne seg egne meninger, men de har i utgangspunktet en ideologi, en verdensanskuelse, som de vil fremme. Dermed blir nyhetsstoff valgt ut fra den bakgrunnen.
Jeg leste en artikkel i Forbes i dag hvor de tok for seg fenomenet 'deepfake'.
Med teknologi som middel kan en Artificial Intelligence skape videoer der personer blir tillagt ord, meninger, innrømmelser osv. som de aldri har sagt eller gjort. Poenget med artikkelen i Forbes var at her står vi overfor en avsindig form for løgn som kan ødelegge demokratiet, skape politiske kriser, endog bidra til krigsutløsning. Slike videoer har allerede florert på sosiale media. Hvordan forberede seg på enda et slag mot tillit og sannferdighet? Hva er sant, av den en leser, ser eller hører?
Hvis noen er interesserte i å lese artikkelen i Forbes, er lenken her: https://www.forbes.com/sites/robtoews/2020/05/25/deepfakes-are-going-to-wreak-havoc-on-society-we-are-not-prepared/?fbclid=IwAR3qtnMcBvYPMRTXQ055Te1eEAiB6wiW5LEk8UzJN1oNfagns4ro2XiLZOE#5bae82e37494
