Old Notes And New Thoughts

 

I came across some old notes from my student days. The paper was brownish, slightly crumbled and torn. I read it. Interesting.

On the top of the page was a reference to Plato's 'the ethical good'. The idea of cosmos, of cosmic order, is not based on physical reality, but in higher ideals, way beyond the happenings in time and space, e.g. out reality. The ideas of order, of essential and real order in the higher realms is a challenge to humanity. 

 

Interesting.

I ponder the present havoc of disruption, the strange display of hooliganism and total disrespect for authority. I look with disbelief at the venomous hatred in public places, in speeches and in social media, and I wonder what happened to professional journalism in the more established avenues. 

 

Further in my old notes it says: The human core, our inner being is not passion, exertion of power or dynamic creativity. Rather, it is 'erkjennelse' - coming to an inner understanding of, or cognition of, one's ability to display ethical goodness, and as such, function as one ought.

 

Ok, so it is not based on Bible and our Christian tradition. Still, it speaks. We have a human ability to self-control, to know what is good and to act accordingly. 

 

My notes then delves into an inner discussion in some of Plato's writings. That does not concern me now.  However, there is a comment on ignorance, in which one confuses what is good with what is evil. To strive for evil is an ontological impossibility. We strive for something existing, something substantial. Evil is negative; it is a void, and as such impossible to strive for.

 

So, if that is so, do the ones who express their vile and destructive behaviour, do it for something good? It seems to me there is a high degree of confusion. 

 

Anyway - I was nicely disturbed in my musing over old notes and new thoughts, as I was called to family time and Bible reading. We read Psalms these days, and Psalm 145 was today's portion. God is eternal, good and righteous. And he will set the record straight with the evildoers, in his wisdom and love. He is in control, in the end.

 

 

Er det virkelig sant?

Sist gang jeg skrev noe om sannhet og løgn, var det alminnelige tanker som flere av oss deler. 

Jeg kommer litt nærmere det jeg tenker på i dette innlegget. Det har med virkelighet og kommunikasjon å gjøre. Vi kommuniserer med hverandre til daglig, fordi vi har tilsvarende referansebakgrunn. Sett at den faller vekk!?

Drøm er noe en kan oppleve, av og til huske, gjenfortelle og analysere. Drøm er da noe virkelig. 

Vi tenker vel ulik om hva det er - om det er en form for 'defragging', bearbeidelse av opplevelser og følelser i underbevisstheten eller noe. mer sofistikert innen teorier og ideer innenfor tolkning av slike tilstander.. Uansett hva som ligger til grunn for de fortellingen som utspiller seg, møter vi en realitet der vi er selv med, både som deltager og aktør.

Fantasi er en form for kinetisk virkelighet. Vi skaper med tanken. Vi kan sette ord på det som om det er noe håndgripelig. Vi kan se for oss hvordan det kan bli virkelighet. Vi kan oppdage hvordan vi skal kunne få det til å bli en fysisk virkelighet. Uten fantasi ville vi ha sv'rt lite å henvise til av funn og forskning av ulikt skag.

Drøm er privat subjektiv og har ikke none felles referanseramme med noen andre i de fortellingen og forestillingene som kommer fram. Det vi har felles med andre er fenomenet 'drøm'. vi kan forstå hva den andre har opplevd selv om vi selv ikke har opplevd det samme.

Fantasi er privat og subjektiv. Likevel kan den fungere som inspirator til en selv og andre. det er mulig å kommunisere ideer i fantasien. det er mulig å ta utgangspunkt i dett som egentlig ikke 'er' og la det nedfelle seg i en felles virkelighet. Uten å gå i detaljer kan jeg nevne hvordan jeg fantaserte om å kunne snakke med et annet menneske på den andre siden av kloden, med bilde og lyd, som om vi snakket ansikt til ansikt... det var uvirkelig da, men nå gjør jeg det via FaceTime eller Skype osv.

Et sammenbrudd av kommunikasjonen oppstår når vi ikke forstår hverandres referanserammer. Vi trenger et felles 'språk' for å kalle det det. Det språket er verbalt , kulturelt, historisk, personlig og inter-personlig.  Manglende kommunikasjon kan det skje at den ene forstår den andre men ikke motsatt. Å lytte intenst, men ikke greie å fatte hva ordene skal signalisere, er mildt sagt slitsomt, helt inntil en fatter hva som skjer og at det finnes systemer i symbol-bruken. 

Jeg har ikke tenkt å kommentere konkrete tilfeller av aktuelle sammenbrudd på kommunikasjonen - jeg tenker på de kreftene som skaper mobb-mentalitet, hvor samfunn oppløses, respekt og dannelse fordrives til fordel for å hope seg sammen i ideologiske skyttergraver og fyre løs med alt en har av ammunisjon...

Anarkiet er kortlevd. Ingen er tjent med det.  Det er kanskje bare et stadium, et destruktivt stadium før en kommer inn i et maktvakuum. Hvordan dette fylles, er det store spørsmålet. Det kan åpne for ideologier som vil dekonstruere historien, som vil omdefinere verdier vi har gradvis kjempet oss fram til over tid, med vel overveide valg. Drøm og fantasi er virkelige når de får form av ideologi og idealisme og i tillegg ser vi at de formidles med intense følelser. Ideologene roper høyt og aggressivt. Andre får ikke komme til orde.

Det er ikke noe nytt under solen. Vi er ikke bedre mennesker i våre dager, tross teknologiske vinninger. Om vi kan skape gode ting ut fra drømmer og fantasier, kan vi likeså skape ødeleggelse, ideologier som vil viske ut det historiske referansegrannlaget vi har dannet oss over tid, og bryte ned det verdigrunnlaget vi har funnet fram til som et samfunn. 

Nå synes jeg at jeg må si noe kristelig noe som peker på det håpet vi har i en virkelighet som ligger utenfor våre menneskelige makt-sfærer. Guds rike er virkelig. Guds Ord er sant. Verdier som sannferdighet og tilgivelse er livgivende. Kristus er veien, sannheten og livet. 

Det er både virkelig og sant.