Om det sanne, det
rette og det gode:
Et argument mot
homofiliens destruktive elementer.
Antikken har ulike
triader, som den indre sammenheng i det sanne, det gode og det
skjønne. Likeledes har etikken sammenhenger der begreper definerer
hverandre, og i denne sammenheng ser vi på ”det sanne, det rette
og det gode”.
La meg begynne med
en sammenligning: Alkoholisme, en fysisk og psykisk avhengighet av
alkohol, har vist sterke destruktive virkninger for den personen som
har kommet inn i dette livsmønsteret, for foreldre, for eget
etablert familieforhold – som ektefelle og barn, for arbeidsted,
arbeidskapasitet. Individets selvrespekt er sterkt redusert. Det
bidrar ikke til det gode i samfunnet, men blir et destruktivt
element.
Få i
dag vil foreslå at enhver alkoholiker må få leve ut sin
alkoholisme, og at evt. samfunnet skal legge til rette for at
individet får lett og rimelig tilgang til alkohol. På toppen av det
vil få argumentere for at geistlige skal bistå med en kirkelig
velsignelse av alkoholikerens livsmønster. Og vi må spørre:
hvorfor? Svaret ligger i observasjoner av de destruktive elementene
for individ, familie og storsamfunn. Derfor går vi også sammen om
å gi vedkommende hjelp som slikte med alkoholavhengighet. Vi skaper
støtteordninger for familien, for at livet skal bli godt å leve.
Dette koster samfunnet en god del penger og ressurser, men vi mener
det er verdt det. Vi ønsker å bygge et samfunn som verner om det
gode.
Homofili og
avhengighet – her er det ingen konsensus, og området trenger mer
forskning for å utvikle teorier. Så langt har den biologisk
forskningen avklart at seksuell dragning mot likekjønn ikke er
genetisk eller biologisk betinget. Man er ikke ’født’ sånn i
biologisk forstand. Det er en viss konsensus for at fenomenet er
psykologisk betinget, men teoriene er varierende for forklaringen av
hvordan og hvorfor noen velger å følge denne dragningen.
Sammenligning med fysisk og psykisk avhengighet til rusmidler er et
felt hvor det er mye å hente. Her kommer vi inn på en form for
avhengighet som ikke er stimulert og satt i gjenge av kjemiske
stimuli, men det er likevel kjemiske og fysiske elementer inne i
bildet. Det oppstår en avhengighet som angriper personligheten. I
personligheten ligger identitet og selvforståelse.
Forfatter Greta
Aune Jotun har tatt til orde for at storsamfunnet må ta
kjønnsforvirring på alvor, hjelpe unge og voksne med å finne veien
tilbake til et naturlig kjønnsliv. Hun oppfordrer norske politikere
og kirkeledere til å se det destruktive i skeiv aktivisme.
Hva er det sanne?
Det er viktig å
stille spørsmål om hvem som definerer hva som ligger i ’homofili’.
Er det trender i psykologien? Er det en homofil selvforståelse?
Finnes det flere former, siden det finnes flere uttrykk for det?
Mer
eller mindre egendefinerte kategorier opererer med en rekke ulike
former: bifil, transvestitt, pedofil, flere-seksuell, tidvis homofil,
sodomitt med dragning mot dyr, m.fl. I denne sammenhengen kommer vi
inn på etiske valg. Vi møter strømninger i en livsform som ikke
vil anerkjenne etisk ansvar overfor sine medmennesker eller
storsamfunn, men som krever en frihet til å leve ut sin egen
seksualitet, til sin makt-rett til å utøve sodomi på andre, seg
selv og uskyldige svake. Her møter vi militante
forsvarsforskalinger, og de vil angripe og forsvare sitt territorium,
og de vil utvide sitt territorium med makt.
Hva
definerer etikken? Hva og hvem definerer hva som er det rette? Hvis
vi legger flertallets konsensus til grunn, bifaller vi ideen om at
’massen har alltid rett’. Historien har vist oss at massen kan
lett forledes. Hvis vi legger menneskelig erfaring og følelser til
grunn, vil vi unektelig havne i en glidende bølge av relativitet.
Ligger derimot det etiske norm-grunnlag i noe utenfor oss, kan vi
forholde oss til det individuelt og tolke det i våre fellesskap. Vi
har lover og regler for samfunn som er bygget på ideologier av denne
typen, og det er en fordel for hver generasjon å komme tilbake
til kilden. Bibelens mange bøker er en slik kilde.
Hva er rett?
I triaden jeg
innledningsvis nevnte, defineres det rette i lys av det sanne og det
gode. Det er derfor ikke vilkårlig og individuelt, og dermed
relativt, hva som er rett. I henhold til hva homofili er og ikke,
kommer spørsmålet: hva er rett? Vi hører røster som gjentatte
ganger tar til orde for at en seksuell dragning er i seg selv en
grunnsetning for at den skal leves ut, og at dette ikke skal hindres
av samfunn eller sosiale normer. Individets rett til selvutfoldelse
overskrider ethvert annet individs tanker, følelser, normer,
overbevisninger, osv.
Et
menneske lever ikke i isolasjon, men i et fellesskap. Et menneske er
ikke uten familie, men har en mor, en far, storfamilie. Vi er
naturligvis berørt av hverandre. Som vesener er vi mennesker
sosiale, og vi står i unektelige ansvarsforhold til hverandre. Det
sårer en far, en mor, når et barn fornekter sitt medfødte kjønn
og velger et unaturlig seksualliv. Det sårer andre menn – som blir
vraket; andre kvinner som blir vraket i deres identitet. Det er en
trussel mot menneskehetens eksistens, fordi seksualitet har det
primære formål å bringe ætten videre. Det argumenteres at
homofili er mer enn seksualitet – det handler om å elske et annet
menneske. Er det da snakk om en søsterkjærlighet, om en broderlig
kjærlighet? Nei, det er hele spekteret – med de erogene sonene
intakt – som er innforstått.
Som
sagt, spørsmålet om det rette er et etisk anliggende. Det angår
hvordan vi lever sammen i samfunnet, og i denne sammenhengen er
homofil praksis nedbrytende og en trussel til videre eksistens.
Etikkens ideologiske grunnlag er normgivende. Det vi ser i våre
dager er at dette grunnlaget er under angrep, og normene endres og
dermed også det som kalles ’normalt’. Med vitende og vilje
ødelegger dette angrepet grunnelementet i det menneskelige samfunn,
som er familien. Spørsmålet gjenstår er: hva er det gode?
Det gode
’Det gode’ står
i den tilsvarende sammenheng som det rette og det sanne, og defineres
i henhold til disse to. Det gode er ikke et begrep til individuell
definisjon, på en slik måte at enhver finner hva som er godt for
en, hva som tilfredsstiller. Da vil vi lett have i en egoistisk
hedonisme. Det gode er det som bygger opp, det som verner, det som
gir rom for liv og vekst. Det gode står i etikken tjeneste. Det
forholder seg til sannhet, i motsetning til å forsvare løgn. Det
verner om individets rett i samfunnet – men ikke om individets rett
til å ødelegge, verken seg selv eller andre.
Det sanne, det rette
og det gode – sett i sammenheng til hverandre, bidrar til
refleksjon over de destruktive elementene ved homofil praksis av
ulikt slag i samfunnet. Fordi det er naturstridig å definere
seksualitetens primære formål til noe annet enn det å få barn, er
det også etisk uforsvarlig. Vi lever i ansvar for hverandre, og
vil derfor verne om det som er vårt felles beste.
