Førjulstid, advent og faste

 "Nei, dette er fasten jeg har valgt:

          å løse urettferdige lenker,
          sprenge båndene i åket,
          sette undertrykte fri
          og bryte hvert åk i stykker,
          
     ⁷ å dele ditt brød med sultne
          og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
          Du skal se til den nakne og kle ham,
          du skal ikke snu ryggen til dine egne."

 

Ordene er fra Jesaja-boken i Bibelen, og du kan finne det i kap 58. Der går Gud i rette med folks religiøse ritualer, og det er klart at bønn og faste er en del av dem. Hva tenker du når du hører ordet "faste"? Hvis du tenker som meg, kommer ideer om å la være å spise, være litt asket for en dag eller så, eller å gi opp en uvane for å forbedre seg litt... men hva er det jeg leser i Den gode boken? Jo, her er det skarp kritikk av den type åndelighet som bare angår en selv, som viser seg i ritualer, og uten at hjertet er på rett plass.

 

Forut for det sitatet jeg kom med først, ser vi at folk klager på Gud, men han vet å svare gjennom profeten.

 

³ «Hvorfor ser du ikke at vi faster,
          hvorfor merker du ikke at vi plager oss selv?»
          Se, på fastedagen gjør dere som dere vil,
          dere driver alle arbeidsfolk hardt.
          
     ⁴ Se, når dere faster, blir det strid og trette
          og slagsmål med urettferdige never.
          Dere faster ikke slik i dag
          at stemmen deres kan høres i det høye.
          
     ⁵ Er dette den fasten jeg har valgt,
          en dag da mennesket plager seg selv,
          bøyer hodet som et siv
          og legger seg i sekk og aske?
          Kaller du dette for faste
          og en dag etter Herrens vilje?

 

Så svarer han på dette - og kommer med klare forestillinger om hva den gode faste er:

Stå opp imot urett, løs lenker til dem som er urettmessig frarøvet sin frihet. 

Spreng de båndene som binder et menneske til sitt åk, til sin arbeids-byrde som er for tung. 

Sett de undertrykte fri; bryt hvert åk i stykker: og det er slike ting som holder folk nede i ufrihet.  Jeg tror det er snakk om sosiale forhold i denne teksten. Det er snakk om ting som vi har makt og anledning til å gjøre noe med.

Del ditt brød med den som sulter. La hjemløse stakkarer komme i hus. Sørg for klær når du ser en som trenger det. Her er medmenneskeligheten , det sosiale ansvaret vi har for hverandre, så klart uttrykt at vi kan ikke vende det døve øret til. Og vi skal heller ikke bare overlate det til velferdsstaten, systemet, etatene. En god 'faste' er å bry seg, å gjøre det gode. Det er en sunn og sann gudstjeneste.

 Legenden om St Nicholas fra Bari, biskopen som er kilde til dagens SantaClaus, forteller om en mann med stort hjerte for dem som lider, for barn som trengte mat og klær, og han samlet sammen for å gi til den som trengte det. 

 

Det siste dette avsnittet av teksten jeg siterte sier, er at Gud vil at vi skal ikke glemme våre egne, ikke snu ryggen til dem, ikke svikte våre egne.

Midt oppi all velmenende åndelighet og gode gjerninger for folk rundt oss, kan vi faktisk ofre våre egne - og det er absolutt på sin plass å bli minnet om å ta vare på dem som er nærmest!

 

Hvordan har dette forbindelse med førjulstid og advent?

Gammel kirketradisjon har advent som en forberedelsestid for Kristi komme, og i den forbindelse en måneds tid med 'faste'. I min oppvekst var det litt igjen av det, men det gikk stort sett på at vi hadde litt mer fisk og litt mindre kjøtt til middag. Siden det er julegavetid og folk har spanderbuksene på, kommer de årlige tiggerbrevene for ulike organisasjoner.  Noe av gavmildheten ligger enda igjen i oss, vi gir kanskje mer til organisasjoner enn ellers. Samtidig kan jeg oppleve det som utidig mas.

 

I våre dager har førjulstiden blitt et kappløp for butikk-bransjene, med lange åpningstider, søndagsåpent, lange arbeidsdager, mer fortjeneste, lite fritid... Hva sier Gud gjennom profeten? "Dere driver jo handel på fastedagen og presser arbeidsfolkene hardt"

 

Da jeg kom tilbake etter 20 år i USA, lærte jeg om den nye Adventskalender her til lands: ungene skulle få en gave hver dag i adventstida. Hver dag? Jeg tenker på innholdet i det Gud uttrykte gjennom Jesaja. Kanskje vi i denne fastetiden kunne gjøre noe godt for andre og hverandre hver dag i denne fastetida, noe som bidrar til det gode samfunn, til glede i hverdagen, til nye krefter, og ikke svikte våre egne... 

 

Og hva sier Gud vil følge av dette?

 

" ⁸ Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden,
          brått skal helbredelsen komme.
          Din rettferd skal gå foran deg
          og Herrens herlighet følge etter deg.
          
     ⁹ Da skal du kalle, og Herren skal svare,
          du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!»
          Om du tar bort hvert åk hos deg,
          ikke peker med fingrene og snakker ondskapsfullt,
          
    ¹⁰ om du gir av ditt eget til den sultne
          og selv metter den som lider nød,
          da skal ditt lys gå opp i mørket,
          din natt skal bli som høylys dag.
          
    ¹¹ Herren skal alltid lede deg
          og mette din sjel i det tørre landet.
          Han skal styrke kroppen din
          så du blir som en vannrik hage,
          en kilde der vannet aldri svikter."

 

 

Så, nå vet vi mer av hva "faste" kan bidra til. Det blir en fin førjulstid.