Kirkeordningen kan med fordel avvikles.

Avisen Dagen har et førstesideoppslag 26.10.15 om biskoper som møtes for ’å holde kirken sammen’.  Hva er viktig? Er kirkeorganisasjonen, strukturen viktig? Nei. Denne ordningen vi har hatt igjennom noen århundre har sett sitt endelikt – og det er de selvsamme biskoper skyld i, i alle fall de som fornekter Guds Ords autoritet for liv og lære. De fleste kirkebygg står mer enn halvtomme den ene timen i uka de er åpne for folk. Strategien har sett sine beste dager.

            Jeg stusser over hvorfor skal vi kunstig holde oppe en kirkestruktur med vantroende ledere og medlemmer som ikke møter opp?

            Biskopene og hele hierarkiet kan med fordel avvikles. For en del år tilbake tok jeg til orde for at gammel-bispene skulle avsettes til fordel for valgte ledere, når Kirkerådet skulle være øverste leder, og ikke staten. Som i de fleste regjeringsskifter, må den sittende regjering gå til fordel for den nye. Det var det lite interesse for på kirkefronten. Vi har fortsatt noen sanne troende biskoper, men når selv de vil ofre sannheten i snillismens navn, da gir jeg dem det samme spark bak som deres vantro kolleger har fått.  

            Kommunene eier kirkebyggene. Vi tenger ikke ha noen hierarkisk struktur for å fungere som en lokal kirke. Det behøver ikke være noe landsomfattende samkjøring. Det er greit å ha et kollegium, et fellesskap, for prestene. Det er greit å ha sikre lønninger. Men til hvilken pris? Det er på tide at enhver menighet tar seg av mer av finansene. Det er på høy tid at vi bidrar med tid, evner og midler. Vi har ansvar for vår lokale kirke – men ikke nødvendigvis for vasekopper i flagrende bispegevanter!

            Vel, på sett og vis har vi det, hvis de kan kalles kristne brødre. Vi er kalt til å be for hverandre. Jeg har best lyst til å gjøre som Jona – men Gud er nådig ( hmf!) og han elsker den som ikke er fortjent til det. Det kristne fellesskapet er i seg selv en struktur, med Kristus som overhode. Dette består, om den nåværende hierarkiske kirkeordning avvikles.

Ja, mener jeg virkelig dette? Jeg gjør det, men jeg er ikke helt enig med meg selv. Jeg er glad i de lokale kirkene våre. Jeg setter stor pris på gudstjenestene. Jeg er takknemlig for presente våre. Jeg gleder meg til å høre en av mine egne sønner i den tjenesten, en gang når han blir ferdig med studier. Jeg ser folkekirken som et flott sted å møte de som ikke er så sikker i troen, de som har kristenheten på avstand, de som ikke helt vet hva de skal tenke, men som ikke vil avvise det hele. Jeg ser så mye positivt – samtidig blir jeg skittlei all denne utmagringen av det kristne livsgrunnlaget. Uthult og fornedret blir budskapet om forsoning og fornyelse når det som skaper splid og elendighet ikke skal vedkjennes og tas på alvor.

            Jeg ønsker at vi kan være en sann kirke, en kristen kirke, og kan hende vil det først skje etter at den nåværende kirkeordning er avviklet!