Hvem er Jesus?

En andakt etter påsken

Hvem er Jesus?

Hvilke assosiasjoner har du til ordet ’påske’? Og jeg mener ærlige assosiasjoner, ikke tillærte, korrekte kristelige assosiasjoner. For vi vet hva vi bør si, om vi tenker oss om. Men det er ikke det jeg er interessert i nå.

Hvilke assosiasjoner har du til ordet ’påske’?

Er det hvite vidder, varm hyttevegg, appelsiner og litt stive muskler?

Er det trang og mørk hytte med masse deilig kroppskontakt og ufine lukter, vått tøy og barske måltider?

Eller er det, som i min amerikanske erfaring, masseinnsamling av godterier, plastikk-egg i pastellfarger over hele kirkegården, damer og jenter i vårens nye kjoler, og et rush av småunger  (og ivrige voksne hjelpere) på egg-jakt med ulike kurver. Og tøy-kaniner.

Eller er det musikken!

Ja, kor og orkester som framfører Händels Oratorier…! Behold the Lamb of God…

Eller kanskje det ikke var noe spesielt å tenke på med ordet ’påske’ –bare litt fri fra jobben, men ellers er alt ganske alminnelig.

Ja, vi har våre tradisjoner.

Noen fromme sjeler har naturligvis også hatt sine tanker omkring den stille uke, om pasjonen og kirkens tradisjoner.

 Hva er påsken for oss?

Vi minnes at for et par tusen år siden levde det en kar som het Jeshua, (eller Jesus, som vi er vant til å kalle ham) Han var en hyggelig type, snill mot de fleste, men litt kranglevoren mot lederne i samfunnet. Han var fra området vi i dag kaller Israel, og deler av Vestbredden. Han snakket om Gud som om han var Gud selv, og han snakket om Guds rike som var kommet inn i vår erfaring. Det var ikke greit å forstå – men han var godt likt av folk flest, for han hjalp mange.

            Han gjorde seg upopulær blant styresmaktene og blant sine egne ledere, så de lot ham torturere og bli hengt opp til å dø på nokså bestialsk vis. Det er ikke noe estetisk ved den hendelsen. Det er en umenneskelig ting. Det er grufullt. Det er statens maktbruk mot egne borgere. Det var vel lovlig, men var det rett?

Også da?

Ja, så døde han, da. Stusselige greier.

Hvorfor i all verdens land og rike skal vi huske på dette? Hvordan kan vi feire dette?

Hva var det egentlig som skjedde?

En rettferdig mann dør. ( Men hvem er rettferdig?)

En rettferdig mann for Gud dør. ( Kan et menneske bli rettferdig for Gud?)

Denne mannen var Guds egen sønn; denne mannen var Gud selv.

Skriften vitner om det i hans fødsel og i hans ord og virke.

På et rettersted, torturert og hengt opp på et trekors i all offentlighet, viser han sin sanne menneskelighet – ved at han dør.

Dette har kosmiske og evige konsekvenser.

For det er ikke slutten på historien.

Vel, jeg kunne kanskje stanse her, så kunne vi fortsette med festen vår, ha noe gøy og noe mer å spise.

Men noen ville føle seg snytt: de vil jo høre om slutten, igjen, for den er en Happy Ending – eller er den det?

Etter noen dager, på 1.dag i uken (søndag), sto Jesus opp fra de døde, i Guddommelig kraft. Oppstandelsen skjedde.

Dødens tause lenker var brutt, og det kosmiske, det evige som åpner seg her er at : vi kan alle få del i disse livskreftene; vi kan alle ha et håp om å leve evig…

Men hvordan?

Enkelt nok: ved å tro på Jesus og oppstandelsen.

Jesus sier: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» ( Joh. 11, 25-26)

Hva har det vel med oss å gjøre i dag?

Det har alt med oss å gjøre i dag.

Den som gjemmer seg for påskebudskapet om oppstandelsen, om håpet om det evige liv, om endelig fred med Gud, han gjemmer seg for det største i livet.

Så jeg spør igjen:

Hvem er Jesus?

Hvem er Jesus for deg?