En skoleandakt

Jesus i synagogen i Nasaret

“14 I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham spredte seg over hele området. 15 Han underviste i synagogene og fikk lovord av alle.

Luk. 4:16-21

    16 Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17 rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:

          

    18  Herrens Ånd er over meg,

           for han har salvet meg

           til å forkynne et godt budskap for fattige.

           Han har sendt meg for å rope ut

           at fanger skal få frihet

           og blinde få synet igjen,

           for å sette undertrykte fri

      

    19  og rope ut et nådens år fra Herren.

20 Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. 21 Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.»”

”I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på”, sa han!

Dette må vi se nærmere på.

Jesus oppfyller Skriften.

Settingen til dagens fortelling om Jesus viser at han var sant menneske i sanntid. Han var jøde og vokste opp i en jødisk kulturell sammenheng, i dagens Israel, og vi kan den dag i dag besøke byen Nasaret.

La oss dvele litt ved det.

Jesus gikk inn i synagogen som han pleide.

Å, pleide han å gå i synagogen? Ja, det var det vanlige forsamlingshuset for å samles til bønn. Synagogen er et bedehus. Det var et tempel i Jerusalem, hvor spesielle handlinger ble foretatt av presteskapet, men rundt om i landet var det mange mindre forsamlingshus, synagoger hvor folk ba og leste fra Skriftruller, om de hadde slike.

Jesus får tildelt Jesaja-boken som han skal lese fra den sabbaten. (I vår bibel er det begynnelsen på Jes. 61.)

Alt er egentlighet alminnelig, inntil han gir en klar og ny tolkning av den teksten han leser. Han sier noe helt grunnleggende til sine sambygdinger: I dag – gjennom meg – er profetien i Jesaja-boken oppfylt.

Hva er det han sier?

” Herrens Ånd er over meg,”

Gud selv er Herrens Ånd, og han er den som gjør alt dette som Jesus sier.

Gud har salvet ham – salvet med olje – utvalgt til en handling, gitt den kraft og styrke Gud har .

”for han har salvet meg”

Betegnelsen ”Messias” betyr ”Den salvede”, og vi kjenner det best fra gresk: Kristus.

” til å forkynne et godt budskap for fattige.”

Og hva er oppdraget?

Forkynne et godt budskap for fattige.

            Hvem er fattig om ikke den som ikke har noe?

            Enhver av oss står naken og fatting innfor Gud: Du kan ingenting ta med deg dit du går, i møte med døden. Vi er fullstendig lutfattige alle sammen. Ingen av oss har et håp om noe liv etter døden, om ikke Gud selv griper inn. Så nå kommer Jesus for å forkynne et godt budskap til oss og alle andre.

” Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet”

            Gud har sendt Jesus for å rope ut at fanger skal få frihet! Han proklamerer det. Han har muligheten og midlet til å sette fanger fri – men hvem er en fange? Den som er bundet, er fange. Den som er i fengsel, er fange. Men profeten snakker ikke om å slippe kriminelle løs i samfunnet – for om de er ute av fengsel, er de ikke dermed frie i sitt sinn. Vi har flere fengsler og stengsler i oss i henhold til Gud og medmennesker – men får Jesus, Kristus, satt oss fri, blir vi virkelig frie. Ingen er fri til selv å kunne bearbeide sitt Gudsforhold; det er noe som blir gitt av Gud. Den frihet Kristus, Jesus kan gi, er en frihet fra å være bundet i synd, frihet i tilgivelse og ti det nye liv med Gud.

Men det står ikke at Jesus setter fanger fri, men at han roper ut at du kan få frihet; og her ligger en respons hos den som hører denne proklamasjonen. Hvis du er et i fengsel og døren slås opp, må du selv ville gå ut. Her er det ingen mekanikk.

” og blinde få synet igjen,”

            Blinde skal få synet igjen, roper Jesus ut.

            Og hvem er blind, om ikke den som ikke kan se? Jesus snakket ikke om svaksynte som trenger litt hjelp til å se klart. Han snakket om de blinde, de som ikke kan se. Uten at Gud åpenbarer seg for oss, kan vi umulig se ham. Og her kommer sannheten oss i møte: Jesus er den som Gud åpenbarer seg igjennom. Han er sant menneske i tid og rom og samtidig sann Gud fra evighet og til evighet. En blind fomler i mørket. En blind kan ikke trosse sin blindhet, ikke helbrede seg selv. Men Jesus taler ikke først og fremst om synsnerven, men om en åndelig blindhet vi har selv om vi kan skryte av falkeblikk. Men Jesus kan gi enhver syn for det som høre Guds rike til.

”for å sette undertrykte fri”

            Han setter undertrykte fri: Og hvem er undertrykt - Om ikke den som holdes nede, som ikke har mulighet til å reise seg og være fri? Snakker vi om menneskelig undertrykkelse, kan vi også snakke om politisk frigjøring, om kriger og revolusjoner. Men Jesus går dypere enn det: enhver som holdes nede av bånd som binder sjelen – uro, angst, skyld, dårlig samvittighet, løgner, hat, nag, bitterhet  - synd – han kan sette sjelen fri! For han alene tar på seg skylden og selv soner straffen…

” 19  og rope ut et nådens år fra Herren.”

Ja, sannelig er dette å rope ut et nådens år fra Herren!

Så satt han altså i en synagoge – et bedehus – i Nasaret og sa «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Og det han sa til forsamlingen i Nasaret, gjelder like fullt for oss i dag: det gode budskap om å bli satt fri fra åndelig undertrykkelse, blindhet og bundethet er til enhver – som tror, og den som tar imot, blir virkelig rik.

La oss be:

Herre Jesus, takk for at du roper ut et nådens år til oss. Hjelp oss å svare.

Amen.