Tanker om tro og identitet

Hvem er jeg, og hvordan kan jeg vite hvem jeg er? 

Hvis jeg er en kristen, hvem eller hva definerer meg?

Svaret på det siste skulle være så enkelt som  et standard søndagsskolesvar: Jesus Kristus. Men hva mener vi med det? Er det noe mer i det enn en benevnelse? Ligger det et maktforhold i en værensbeskrivelse, i en definisjon av hvem jeg er – som kristen?

Vi er blitt vant med ord og vendinger fra Paulus’ brev til menighetene, som at vi er døde med Kristus, vi lever ikke lenger selv, men Kristus lever i oss. Men hvordan forholder vi oss til det? Hvilken virkelighet ligger i dette? Hva betyr det for meg tidlig om morgenen, ved frokost, og i mine ulike forhold til mennesker? Hva betyr det i henhold til hvordan jeg utfører jobben min?

Hvis trosforholdet definerer meg, hva gjør da tvil med meg som menneske? Hvis Gudsforholdet ligger til grunn for min selvforståelse, hva skjer når jeg trasser? Det virker fastlåst. Det virker lite fleksibelt. Men er det det?

Nei, det er ikke fastlåst eller ufleksibelt; det er ingen tvang, ingen tvingende nødvendighet, ingen selvfornektelse i dypeste forstand. Og hvordan kan jeg påstå det? Fordi det er forankret i guddommelig kjærlighet .

Når Kristus sier: du må dø, er begrunnelsen ikke ødeleggelse og fordømmelse, men muligheten for nytt liv. Han har makt til å gi liv; men han utfordrer oss til å ta imot det – i tro. Og vi kan ikke leve to liv; dobbeltliv fungerer dårlig innfor Guds ansikt. Det ene må dø, om man vil leve det nye. Og det nye er så mye bedre.

Ja, vi blir utfordret på makt, hvilken stilling vi inntar til Kristus, hvor han er den suverene Herre over liv og død, og vi selv er hans lykkelige tjenere – for lykke er å gi seg hen til den man elsker.

Så blir det kjærligheten til Kristus som definerer meg som troende menneske, og det er Guds gave i det nye livet som gir meg visshet om hvem jeg er i Ham.

Tatt ut av sin sammenheng blir mange av Jesu fordringer vanskelige; men satt i sin relasjons-kontekst, blir de til det gode, både for en selv og for andre.

Det er noe helt annet å forholde seg til Kristus og hans makt enn det er å stå overfor et maktsystem eller sterke personligheter som i sin begrensning  forsøker å fylle roller større enn dem selv.